Den siste uken har Halvårskurset vært ‘off the grid’ på brekurs i Skjomen. Lite er bedre enn dager ute i naturen uten dekning. Vi kjørte lengste inn i Skjomdalen, en dal tydelig preget av breenes herjing gjennom tusenvis av år. Storsteinsbreen ligger nå tilbaketrukket høyt over morenelandskapet.
Dag 1 – etter å ha kjørt opp anleggsveien i det som virket som en evighet var vi endelig fremme på parkeringen. Litt ompakking og sjekk av at alt var med – og så kunne ferden begynne. Gjørmet sti gikk gradvis over i steinur og til slutt løs grus og avsetninger fra breen. Vel fremme på hytta fikk vi fyr i ovnen og gjort klar middagen.
Dag 2, vi våknet opp til et tynt lag med nysnø over hele fjellet. Fra hytta ruslet vi gjennom steinrøysa breen hadde lagt igjen for lenge siden – den viste seg å være mye lengre enn det den så ut som. Men til slutt nådde vi opp på breen. Med nysnø på breen valgte vi å knytte oss inn i tau. Etter litt stegjernsteknikk og utfordrende gange tok vi fatt på kameratredningen. Først ut var klassisk redning av førstemann som hadde gått igjennom snøen og falt i sprekken. Enklest er det selvsagt å ‘rygge’ taulaget, men dette kan være både tungt og litt skummelt med tanke på å få den ‘falne’ gjennom snøleppa. Vi øvde derfor på en mer kontrollert måte hvor taulaget avlaster hovedtauet i en sikring og en i taulaget tar seg frem til kanten. Dernest rigges det er seperat taljesystem som den ‘falne’ heises på. Etter et par runder med dette gikk vi videre opp breen før vi slutt så oss fornøyd og returnerte til hytta. Det ble god lunk på hytta etter hvert og med middagen vel innabords var det bare å legge huet på puta og glede seg til neste dag.
Dag 3, etter frokost og turen gjennom steinrøysa opp til breen var det tid for ny kunnskap. Dagens fokus var forberedelse til vinterens skiturer på bre, så altså caser hvor en skikjører har ramlet igjennom uten å være innbundet i tau. Her kom verktøyene fra klatringens kameratredningskurs godt med og det ble bygget standplasser og taljet i ulike varianter. Ryktene hadde seg at det fantes store smeltehull oppe på breen. Det måtte vi selvfølgelig sjekke ut. Etter litt søken hist og her fant vi de til slutt. Nysgjerrigheten var stor og gjengen besluttet seg for å rappellere ned i hullet og utforske! Hullet viste seg å være ‘bunnløst’ og da tauet til slutt ikke rakte lengre ble det klemknutegang opp igjen til overflaten.
Utover dagen steg temperaturen og snø gikk over i sludd, og til slutt regn. Men hva er et brekurs uten å gjennomvåt? Vel tilbake på hytta ble det både middag og klestørk for alle penga.
Dag 4, værmeldingen var ikke så lystig – sterk kulling og striregn. Etter en liten runde var gjengen ganske samstemt på at nok var nok og at det ble retur til bilen. Utvask av hytta og på med regnklærne. I sidelengs regn fant vi stien ned, men ikke uten utfordringer. Regnet hadde selvsagt gjort at elva som renner ut av breen hadde steget kraft. Etter litt steinhopping over mindre bekker kom vi til slutt til ‘storbekken’. Det var ikke små mange andre valg enn å gå strake veien gjennom elva. Men vi kom oss over, om enn med støvlene fulle av vann. Vel nede med bilene satte vi kursen hjemover.
Les mer om Halvårskurset her.
