Da var Halvårskurset på plass i den lille pittoreske havnebyen Cassis ved Middelhavet. I motsetning til havnebyene lengre øst som er preget av luksus yatcher og jetsettere har Cassis bevart sin sjarm, historie og fiskebåtene dominerer havna. Byen ligger strategisk til i kanten av Les Calanques nasjonalpark og har mye flott klatring i nærheten.
Les Calanques betyr ‘en smal, bratt kløft’ og hele kystlinjen mellom Cassis og Marseille består av mange små bratte kløfter. Dette området har vært et yndet reisemål i over hundre år for klatrer, og selvsagt andre.
Første dagen besøkte vi området nærmest byen og kanskje den mest spektakulære calanquen, nemlig Calanque d´en vau. En small liten kløft hvor bratte kalksteinsvegger reiser seg rett opp av havet. Vi klatret flere kortere ruter i bunnen av dalen før vi til slutt klatret den ultra-klassiske ‘La Sirene’ (5+), 5 taulengder, opp av kløfta og opp på platået. Stedvis vitner ruta om at det har vært svært mange hender og føtter som har passert forbi, mange steder er det svært polert.
Dag 2 dro vi litt inn i landet for å hvile beina litt og cragge på litt kortere ruter. Les Calanques har en del anmarsj (og vi hadde en liten plan om eventyr senere i uka). Châteauvert er en frodig liten dal som byr på masse stilig klatring. Både på kompakte sva, formasjonsrike bratte vegger og store overhengende vegger. Vi ventet litt med siste varianten og fant noen veldige gøye formasjonsrike, vertikale vegger. Med sol og helt vindstille ble det god kok og svette fingre. Etter mange ruter i sola, måtte vi til slutt snike oss i skyggen for å klatre de siste rutene der. Kvelden ble selvsagt avsluttet med god mat og en is hjemme i Cassis.
Da var duket for eventyr på dag 3, nemlig fjellet La Grande Candelle og ruta L’Arete de Marseille (6a, 7 taulengder). Turen har det meste; anmarsj gjennom tornebusk, fenomenal utsikt, såpe glatte partier, luftig klatring, et lite gap og ikke minst en skikkelig topp. At ruta ble klatret første gang i 1927 står det respekt av. Første taulengden er vanskeligst med glatt fjell og dieder-klatring. Andre taulengden begynner med å forsere et lite gap, som ved første øyekast ser helt umulig ut – men går om man strekker den ene tåspissen så langt man kan. Veldig gøy. Resten av ruten følge en 50 cm bred rygg og er tidvis veldig luftig. Etter et par timer satt en fornøyd gjeng på toppen og da var det bare å legge seg på ryggen å nyte sola. Makan til flott klatrevær får man nesten ikke. Returen går langs små smale stier som skjære seg inn i fjellsidene.
På vår siste dag dro vi til Marseille sitt svar på Kalle ved den lille fiskebyen Les Goudes. Guideboka omtalte stedet som velklatret og polert – men vi fant stort sett kun ruter med god friksjon. En gledelig overraskelse og vi var hele alene – så vi klager ikke. Da alle til slutt var møre og fornøyde, dro vi tilbake til Cassis og spiste en bedre middag i byen.
Med dette avsluttet første bolken av Halvårskurset etter 7 kursuker. Nå er det en liten pause før gjeng igjen samles i slutten av november. Vi ser allerede frem til det.
Les mer om Halvårskurset her.
