Denne uken har løsrevet oss litt fra den vanlige standplass-til-standplass metoden og fokusert på mer dynamiske metoder.
I fjellet er det ikke alltid lite lett (eller nødvendig) å bygge vanlige slyngestandplasser. Terrenget er mer variert og har ofte løse blokker. Derfor må enn være mer dynamisk i løsningene.
Vi har også jobbet med innkorting av tau for å kunne bevege oss i enklere terreng uten alt for mye taudrag og unødvendig mye tau ute. Alt dette for å kunne bevege oss raskere, enklere – men fortsatt trygt i alpint terreng.
Uken begynte på Rock n Roll ryggen ovenfor stranden ved Rørvika uten for Henningsvær. Ryggen er en flott intro til alpin klatring med sine mange veimuligheter, alpine karakter og flotte beliggenhet. På tirsdagen tok vi steget opp og ga oss i kast med Lofotens nyeste ryggtravers-klassiker: Lofoteggen. Turen går fra Kvittinden til Vaterfjordtinden i Austnesfjorden. Ryggen er skarp på alle kanter og byr på variert, luftig klyving hele veien. I godt driv klatret vi hele ryggen før regnet sneik seg innpå.
Onsdag var værmeldingen litt så-som-så, det ble derfor intro til teknisk klatring. Kanskje en litt bortglemt sjanger i klatrehistorien, men ikke desto mindre en viktig brikke i kunnskapen. Teknikken med å henge seg opp på hver sikre for så å bruke denne til å nå litt høyrer kan komme godt med, enten om ruten var litt vanskeligere enn forventet eller at det var vått på crux’et. Og selvsagt som egen sport der veggen er både bratt og glatt. Vi avsluttet dagen i kurslokalene i Kabelvåg med tauteori om fangrykk og fallfaktor, samt begrensninger ved ulike type slynger.
Torsdag var det igjen tid for eventyr og vi dro på Småkallan-ryggen ved Kalle. Etter en frodig anmarsj nådde vi opp på ryggen og satte i gang klatringen. Ryggen er eksponert hele veien og veksler mellom små vanskelige opptak og lengre, enkelte passasjer. Nok en gang rakk vi å bli ferdig med klatringen før det begynte å smådryppe litt.
Med slitne bein ble fredag brukt til å utfordre klatreteknikken. Vi dro til Pianokrakken ved Djupfjorden, Henningsvær og gikk løs på Tapir (7-) og Ant line (5+). Etter ett godt ledforsøk på Tapir, ble det noen forsøk på topptau og vi fikk jobbet inn bevegelsene.
Alt i alt en fortreffelig og vel gjennomført uken og veldig artig å se progresjonen til hele gjengen.
